Meninger

Har vi glemt hvor vi kommer fra? En rettighetskamp for utviklingshemmede!

Arbeidet med å utvikle nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene startet i 2017 (RETHOS), med programgrupper for den enkelte profesjon. Forslaget til retningslinjer ble sendt ut til høring våren 2018, med et tilleggsspørsmål om målgruppe for vernepleierprofesjonen skulle nevnes i formålet og det bes om en begrunnelse for svaret. Spørsmålet kan betraktes som å være formulert åpent for fortolkninger.

Meninger

Utviklingshemming må inn i vernepleiernes formål

Førstelektor Lars Rune Halvorsen og Dosent Jon Arne Løkke, begge vernepleiere og ansatt ved Høgskolen i Østfold. I Khrono 20. oktober skriver Halvorsen og Løkke at «Ubetenksomt RETHOS-arbeid kan føre til dårligere tjenester og en detronisert profesjon i form av at profesjonen på sikt kan oppfattes som overflødig dersom utviklingshemmede ikke trenger spesiell oppmerksomhet.

Fag

Om hvorfor atferdsanalyse kan være viktig for mange vernepleiere

Profesjoner har ingen enhetlige innretning på hva som utgjør deres kunnskapskilder – kunnskapskildene er fragmenterte og forenes over det Grimen (2008) kaller praktiske synteser. De oppgitte formålene med profesjonene angir hvilke praktiske synteser som er interessante for profesjonene. En utfordring med fragmenterte kunnskapskilder er at løsrevne kunnskapsbiter og tradisjoner, gjør det ekstra vrient for profesjonsutøvere å tilegne seg den nødvendige kunnskapen for å drive forsvarlig profesjonsutøvelse.

Lars Rune Halvorsen
Student

Høyere utdanning: Institusjonenes autonomi og standardisering – noen betraktninger fra sidelinjen om arbeidet med RETHOS

Vernepleierutdanningen får, i likhet med de andre grunnutdanningene, nye retningslinjer. Alle rammeplanene skal bort og erstattes med nye nasjonale retningslinjer. Innenfor en profesjon må det utvikles et «felles minste multiplum» som setter standarden for hva den enkelte kandidat skal sitte igjen med av læringsutbytte etter endt utdanning.