Tone Dinesen, du er universitetslektor på vernepleierutdanningen ved Uit Norges arktiske universitet, holder på med din PhD med tittelen «Constructions of school dropout and health among Sami youth», underviser i kulturforståelse og samiske temaer og er emneansvarlig for videreutdanningsemne i spesialpedagogikk om kultursensitivitet. Fortell meg, hva er egentlig kultursensitivitet?
Kultursensitivitet er å være oppmerksom på adferd, blikk, kroppsholdning, stemme, toneleie, og de underliggende meninger i kommunikasjonen. En kultursensitiv tilnærming innebærer å ha en forståelse for menneskers livsform og levemåte, kulturelle begreper og perspektiver. I tilnærmingen inngår kunnskap og ferdigheter som må til for å utøve tillitsfulle allianser i norsk-samiske relasjonskontekster. I den samiske kulturen er natur og mennesker tett forbundet og samer har ord og begreper basert på forståelsesmåter som tilhører deres livsverden, derfor er kunnskap om både historie, kultur og kommunikasjon viktig. I utdanningen har vi vektlagt kunnskap om den systematiske nedbyggingen av kultur og språk, revitaliseringa og annerkjennelsen av det Samiske folket gjennom i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter. I den utøvende delen tar vi for oss et teoretisk rammeverk innenfor kommunikasjon som gir struktur til refleksjon og alliansebygging.
Jeg har røtter fra en markesamisk bygd i Sør-Troms, som har vært under sterk fornorskning. Det var kort avstand fra det samiske området til det norske området. Det geografiske skillet førte til en dualitet, og jeg ble tidlig bevisst på når man kunne være samisk, og når vi burde være «norske». Bekjentes historier om diskriminering og nedvurderinger skapte utrygghet for å bli utsatt for slike handlinger. Fornorskningsprosessen bidro til å skape taushet om identitet og fundamenterte en skam om opphavet vårt. Skammen var en usynlig drivkraft i omsorgen fra våre forfedre. På et tidspunkt kom jeg til en erkjennelse om at å leve et liv i taushet om hvem vi er, skaper sår på identitet og sjel og sårene må leges med begreper å begripe med. Søken etter kunnskap om forskjeller og likheter i tenkemåter, kommunikasjonsformer og trosfundamenteringer mellom samiske og norsketniske ble en nysgjerrighetsdrevet prosess for meg.
Det spesielle som vi vokser opp med, er tenkemåten at natur og menneske kommuniserer. Jeg husker min mor satt ved kjøkkenbordet, og så hørte hun en gnikkelyd på kjøkkenruta og sier «Nå er naboen død». Ti minutter etter kommer beskjeden om dødsfallet. Samer sanser og fortolker signaler fra naturen og miljøet på en måte som kan virke mystisk og uten sammenheng. Historiefortelling er sentralt i den samiske kulturen. I samisk kultur og kommunikasjonsform presenteres ofte historier som svar på spørsmål. I en pågående fortelling kan det også komme en ny fortelling, som en historie i historien. Ofte må historiene fortolkes for å få fram de meningsbærende elementene. Vi må være kreative og lete etter budskap fordi historiene inneholder viktige analogier som har betydning for forståelse.
I den samiske kommunikasjonsformen er det noen lingvistiske uttrykksformer som utmerker seg. Det samiske språk har ikke kjønn, og objektet plasseres ofte først, uten at setningen inneholder et subjekt, «Se fjellene ønsker oss velkommen» eller «Hundrelappen vinket til meg» i stedet for «Fjellene er så vakre», «Jeg fant en hundrelapp». Et annet eksempel på dette hørte jeg i et foredrag av en samisk student som startet foredraget med: «Idretten ligger hjertet nær». Setningen fremstår som ufullstendig fordi den mangler subjekt. Kanskje en norsketnisk ville ha sagt: «Jeg er veldig glad i idrett».
Den samiske kommunikasjonsformen har også noe konfliktdempende elementer i seg. I en diskusjon med sterk argumentasjon om en sak, så kan den samiske avrunde hele diskusjonen med «Å ja». I andre tilfeller smette inn en ny historie som nødvendigvis ikke hører til i konteksten, med intensjon om konfliktdemping. I den samiske kulturen er det å skryte et negativt trekk. Det å arbeide fysisk og beherske det daglige livet er en viktigere verdier og begrepet «birget» (vi klarer oss) fremstår som en ledesnor i den samiske kulturen. Andre viktige verdier er «du skal ikke ha sånn hast» som kan forbindes med det naturnære levesettet. Du kan ikke haste når du samarbeider med naturen. Forholdet til død og liv kan også være annerledes. Døde kommer på besøk, de kan komme med budskap. En historie som ble fortalt av en same: «Bestefar og bestemor kom til meg en natt og fortalte at faren min ville dø om en måned. En måned etter døde min far»
Jobber du i et område med samisk befolkning bør du kjenne til fornorskningshistorien, revitaliseringen, samisk kultur, levemåte og kommunikasjonsform. De eldste i min bygd forteller om en smerte som de fremdeles kan sanse og en sier hun aldri vil klare å ta på seg en kofte. Smerten tar mange former og kan innebære fortrenging av etnisitet. En ansatt i en samisk organisasjon forsøkte å snakke samisk til en eldre dame fordi hun visste at hun var samisk. Den eldre kvinnen snudde seg mer og mer bort for hvert forsøk den ansatte gjorde på å kommunisere på samisk. Den ansatte skjønte dermed at kvinnen ikke ville fremstå som samisk i den aktuelle situasjonen. En eldre kvinne var innlagt på sykehus, og legen spør henne om hun var samisk. Kvinnen svarte: «Ja, og jeg skjemmes ikke over det». Svaret må analyseres både i mimikk og tonefall for å kunne anta at i svaret ligger det et forsvar mer enn en aksept av sin identitet.
Å være kultursensitiv i møte med traumer og skam knyttet til kultur krever at man er respektfull, og litt avventende. Du må kjenne til kulturen og trekkene ved den, så du kan gjenkjenne dem når de viser seg – først da kan du koble deg på og respondere. Vi vet ikke hva mennesker definerer seg som. Under fornorskningen, og i lang tid etterpå, har samene vært i beredskap for at noen skulle finne ut hvem de var. Om noen fant ut at de var samer avgjorde de ikke lengre selv hvem de var.
Ønsker du mer kunnskap og forståelse om kultursensitivitet i relasjoner med vekt på samisk kultur og tradisjon?
Høsten 2024 tilbyr Institutt for vernepleie ved UiT, Harstad enkeltemne Kultursensitivitet i et spesialpedagogisk perspektiv/ Kulturáicilvuohta earenoamášpedagogalaš oaidninsajis (10 studiepoeng).
