Jeg hadde startet min arbeidskarriere som nattevakt i Stiftelsen Signo der jeg jobbet med døve og døvblinde med behov for tilrettelegging.
Navn: Steinar Vikholt
Alder: 38
Utdanning: Bachelor i Vernepleie, Master i forebyggende arbeid med barn og unge
Arbeidssted: Universitetet i Sørøst-Norge. Vernepleierutdanningen.
Jeg hadde startet min arbeidskarriere som nattevakt i Stiftelsen Signo der jeg jobbet med døve og døvblinde med behov for tilrettelegging. Etter kort tid var jeg så heldig å få mer og mer ansvar. Arbeidet var utrolig givende og jeg ønsket å arbeide mer systematisk og med mer ansvar, men da kom min manglende formelle kompetanse til kort, og jeg måtte tilbake på skolebenken. Siden jeg var en «drop-out» fra videregående, så måtte jeg starte med å skaffe meg generell studiekompetanse, og etter det gikk årene kjapt frem til ferdig avlagt mastergrad.
Den ene utfordringen er at vi har forventninger fra praksisfeltet vedrørende helsekompetansen en vernepleier skal inneha og hvordan dette skal sees opp imot faglig forsvarlig utøvelse av den enkelte. Vernepleierens helsekompetanse har vært tatt opp flere ganger i diskusjoner, men fokuset blir ofte på hvilke prosedyrer man en gang hadde fått opplæring i, og i alt for liten grad hva som er faglig forsvarlig ut fra den kompetansen det enkelte helsepersonellet har til enhver tid. Løsningen på dette kan ligge i helsefaglige oppfriskningskurs for helsepersonell slik at man kan oppdatere den kompetansen man en gang tilegnet seg på sin utdanning.
Den andre utfordringen handler om at det er flere og flere arenaer i samfunnet som finner vernepleierens kompetanse nyttig. Vernepleieren jobber nå i skole, sykehjem, barneverntjenesten og innenfor psykisk helse og rus. Det virker som om nettopp kompetanseområder (eller kombinasjonen av disse) som helse, kognitiv fungering, målrettet miljøarbeid, og en forståelse av funksjonsnedsettelse sett i sammenheng med samfunnets krav til fungering er kompetanseområder som trengs flere steder i samfunnet. Utfordringen kommer frem når vi ser på hvordan vi som fagfelt skal forholde oss til dette. Skal vi fortsette å utdanne smalt til et bredt felt, eller skal vi utdanne bredt, men med mulighet for spesialisering innenfor de forskjellige feltene?
«Innføring i vernepleie – kunnskapsbasert praksis – grunnleggende arbeidsmodell» av Nordlund, Thronsen og Linde. Jeg elsker innføringsbøker som er skrevet slik at også de utenfor profesjonen eller fagfeltet også kan få et innblikk i det aktuelle temaet det omhandler.
Må bli to: Anne Thronsen og Jon Arne Løkke, begge to fabelaktige kunnskapsformidlere som klarer å formidle komplekse temaer på en god pedagogisk måte.
Legge til rette for en lavere terskel for at flere vernepleiere skriver artikler og kronikker, og på den måten bidrar i det offentlige ordskifte slik at profesjonen vår kommer frem i søkelyset.
