Gratulerer! Denne boka har vi ventet på. En teoretisk tilnærming til den praktiske vernepleier virkeligheten. Denne nye refleksjonsmodellen egner seg til egenrefleksjon, fagutvikling, veiledning og undervisning.
Ole David Brask er psykologspesialist og førstelektor, May Østby er vernepleier og førstelektor, og Atle Ødegård er psykologspesialist og professor. De jobber ved Høyskolen i Molde. Sammen har de skrevet boka Vernepleierens kjerneroller. Boka er utgitt på Fagbokforlaget.
Forfatterne utfordrer vernepleierens kompetanse, verdigrunnlag og handlingsalternativer, knyttet til de situasjoner en vernepleier står i. De ser på tilegnelse av egen refleksjon og faglig refleksjon.
Boka bærer preg av et grunnleggende engasjement. Hva er det som foregår i og rundt vernepleieren i samhandling med brukeren? Vi trenger begreper for å begripe. Modellen utfordrer vernepleierens arbeidsmodell (FO, 2008). Den tilsidesetter denne på ingen måte, men tilfører nye dimensjoner; en anvendbar refleksjonsmodell. Boka referer til Nordlund, Thronsen og Linde (2015) og Løkke og Salthe (2012) som i den senere tid har utfordret vernepleierens arbeidsmodell. Refleksjonsmodellen til Brask, Østby og Ødegård kaster et nytt lys over refleksjon og dimensjonene av det. Refleksjonsmodellen kan til tider oppfattes som komplisert, men ved bruk og modeller og tydelige praksiseksempler blir modellen virksom.
Boka er godt begrunnet og vel underbygget både med praktiske eksempler, teori og annen forskning. Den gir oss et grunnlag med forståelse før den videre går inn i vernepleierens kjerneroller. Hvordan ha et bevisst forhold til egen yrkesrolle? Hvordan kunne anvende egen kompetanse på en fleksibel og integrert måte slik at det kommer brukeren til gode? Gode spørsmål blir stilt og det vises til ulike strategiske tilnærminger.
Boka fører oss grunnleggende videre i rolleforventningene til kjernerollen. Ved siden av å finne ord og begrep som synliggjør disse forventningene, må teorier også kunne utvide vår praktiske forståelse. Boka deler praksiseksempler for å vise det kompliserte rollesamspillet og forventningene rundt.
Den gode kraften og retningen i valgene en tar deles; handlekraften og samhandlingskraften. Er den individrettet eller systemrettet? Forfatterne tar oss inn i et bredt teoretisk landskap og arbeider seg fram til begreper som kan bidra til å styrke valgene vernepleieren gjør. Det rettes blikk mot å finne balanse og fleksibilitet hos vernepleieren. Boka vil her spesielt være en styrke i veilednings sammenheng.
Etter å ha lest boka vil jeg stille meg spørsmålet; hva og hvem er jeg som vernepleier? Boka gir meg et godt grunnlag til å reflektere rundt svaret. Jeg lar meg utfordre til lese, lære og være modig i mine refleksjoner. Modellen utfordrer meg som vernepleier.
