Farmasøyt og førsteamanuensis ved vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Cecilie Morland, har tatt anatomiundervisningen for kommende vernepleiere et hakk videre. Nå lærer studentene anatomi ved å dissekere griser.
Tirsdag 10 januar var temaet hjerneanatomi. Studentene skulle jobbe i grupper på to og to. Hver gruppe fikk utlevert hver sin disseksjonsmatte, skalpell, to par engangshansker og en grisehjerne. Rettere sagt, gruppene fikk utlevert hver sin hjernehalvdel. – Det er ingen etiske problemer med anatomi undervisning på denne måten. Grisene har blitt slaktet på slakteriet og det er bare fint at også hjernen kan bli benyttet, sier Morland.
Dean Erik Andersen og Anders Kastodden er begge deltidsstudenter i vernepleie ved Høgskolen Akershus, studiested Sandvika. De er nå midtveis i andre studieår. Hva tenker dere om å lære hjerneanatomi på denne måte? – Hvorfor ikke? Sykepleierstudenter lærer anatomi på denne måten. Det er ingen grunn til at vernepleierstudenter ikke skal dissekere i forbindelse med anatomiundervisning, slår Kastodden fast.
Førsteamanuensis Cecilie Morland forklarer vernepleierstudenter om hjerneanatomi
Første oppgave studentene fikk var å finne ut hvilken hjernehalvdel den enkelte gruppe hadde fått ulevert. Andersen og Kastodden var begge enige om at de hadde fått utlevert høyre hjernehalvdel, noe som ble bekreftet av Morland.
Grisehjernen er liten – på størrelse med en liten knyttneve. Allikevel er den såpass lik menneskehjernen at den godt kan brukes i undervisning om hjerneanatomi. Opplever grisen bevissthet, var det en av studentene som lurte på. – Jeg vet ikke, men basert på størrelsen kan man tippe at grisens grad av bevissthet er et sted mellom mus og menneske, svarte Morland.
Studentene fikk observert både grå og hvit substans. Så fikk de oppgaven med å finne corpus calossum – strukturen som forbinder høyre og venstre hjernehalvdel. – Det har vært påstått at corpus calossum er større hos kvinner enn hos menn – et tegn på at kvinners hjernehalvdeler samarbeider bedre. Det har ikke vitenskapen funnet bevis for, så det er nok en myte, ler Morland.
Beklageligvis manglet de fleste hjernene lillehjernen. Morland forklarte at lillehjernen er viktig for bevegelse og koordinasjon. Får man slag i lillehjernen vil man klare å sette i gang bevegelse, men bevegelsen blir ikke særlig koordinert.
Deretter fikk studentene i oppgave i finne hippocampus – en struktur i hjernen som er viktig for læring og lagring av minner. Morland fortalte om den berømte pasienten H. M. Denne pasienten har vært svært viktig i psykologisk og nevrologisk forskning. H. M. hadde epilepsi og fikk fjernet hippocampus. Epilepsien forsvant, noe også hans hukommelse gjorde. Det vil si at H. M. husket mye frem til operasjonen hvor han fikk hippocampus fjernet, men etter operasjonen husket han ingenting fra en dag til en annen. – Dette er fantastisk, sier Andersen mens han skjærer frem hippocampus. – At denne lille snegleformede strukturen kan ha denne funksjonen er ikke til å skjønne.
