Jeg hørte akkurat et foredrag med professor Siren Eriksen fra Aldring og helse. Hun har sittet som medlem i komitéen som har utarbeidet NS 6510 på vegne av Standard Norge. Eriksen presenterte denne forholdsvis nye standarden, NS 6510: Systematisk og kunnskapsbasert faglig oppdatering av autoriserte sykepleiere i kommunehelsetjenesten — Kompetanseområder og metode.
Jeg hørte akkurat et foredrag med professor Siren Eriksen fra Aldring og helse. Hun har sittet som medlem i komitéen som har utarbeidet NS 6510 på vegne av Standard Norge. Eriksen presenterte denne forholdsvis nye standarden, NS 6510: Systematisk og kunnskapsbasert faglig oppdatering av autoriserte sykepleiere i kommunehelsetjenesten — Kompetanseområder og metode.
Litt kort og forenklet sagt, så er dette en standard som skal ivareta at sykepleiere som jobber rundt omkring i landets kommunehelsetjenester skal kunne det de holder på med. Det holder ikke bare med papirer fra en høgskole eller universitet som viser at du har blitt uteksaminert en gang for en god del år siden. Etter uteksaminering skal sykepleiere, etter denne standarden, gjennom oppfriskning og oppdatering med jevne mellomrom for å kvalitetssikre at de er gode nok til å gjennomføre jobbene sine i kommunehelsetjenestene.
En stor andel av vernepleiere arbeider også innen tjenester som ligger til kommunehelsetjenesten. Burde også vi vernepleiere være underlagt en offentlig standard? Bør det være krav til at vi som vernepleiere også innimellom bør innom på «EU-kontroll»? For, dette minner mye om EU-kontrollen som du har bilen din på annethvert år. Alle de nevnte kontrollene har utgangspunkt i det faktum at vi i Norge er bundet til avtaler om europeisk samarbeid og standarder.
Denne standarden, NS 6510, beskriver krav til systematisk og kunnskapsbasert faglig oppdatering av sykepleiere i kommunehelsetjenesten. Den angir generelle kompetanseområder og krav til kunnskap og ferdigheter som skal vedlikeholdes innenfor disse områdene. I tillegg angir den krav til metoder for å kunne drive systematisk og kunnskapsbasert faglig oppdatering av sykepleiere (www.standard.no).
Den spesifiserer 14 ulike kompetanseområder og hvilken faglig kompetanse autoriserte sykepleiere skal inneha og beskriver metoder for kompetanseoppdatering, at oppdateringen dokumenteres og hva som kan være tiltak dersom autoriserte sykepleiere ikke innehar eller tilegner seg den kompetansen man skal ha. Dette er en ordning som leger har vært kjent med lenge.
Standarden spesifiserer også anbefalte læringsmetoder for de ulike kompetanseområdene. Norges sykepleierforbund, NSF, mener dette er viktige områder å få tilnærmet lik praksis på.
Eriksen innledet sitt foredrag om NS 6510 med at sykepleiere har selv et ansvar for å holde seg faglig oppdatert. Det følger for eksempel av helsepersonelloven §4 at helsepersonell skal kunne det de holder på med (mine ord). Standarden for sykepleiere i kommunehelsetjenesten legger derimot mye av ansvaret for å sikre kompetansen hos ansatte på helseforetakene og kommunene. Og det er vel kanskje rett og rimelig? Arbeidsgivere har et ansvar for at ansatte har nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Har de ikke?
Vernepleiernes tjenestemottakere fortjener naturligvis også forsvarlighet, kvalifisert omsorg og trygghet i tjenestene som leveres, samt bærekraftige tjenester. Vil sykepleiere være mer faglig oppdatert enn framtidens vernepleiere? Står vi i fare for å kunne utrangeres av en profesjon som tar faglig oppdatering mer på alvor enn oss selv?
Det er selvsagt noen utfordringer med en standard som denne. Den er ikke pålagt kommunene. De kan selv velge om de vil sertifiseres til eller følge en slik standard. Det følger heller ingen penger med å bli sertifisert, men antakeligvis en god del kostnader. Det er altså en overhengende fare for at store kommuner med store budsjetter og mange ansatte vil kunne følge en slik standard, mens andre kommuner ikke har kapasitet. Det vil åpenbart være mer krevende for en liten kommune i mindre bynære strøk å etablere en omfattende praksis for å sikre kvalitet i tjenester. Kanskje vil en slik standard være med å øke forskjeller mellom by og bygd, uten at jeg skal virke altfor negativ.
Så, hvorfor skal kommuner rundt omkring i Norges vidstrakte land bry seg om en standard som dette? Kvalitet koster tross alt mye penger…
