Vold og overgrep er et alvorlig helseproblem og personer med nedsatt funksjonsevne er særlig utsatt (Hughes et al., 2012). Selv om tallene varierer er det en bred internasjonal konsensus om at personer med nedsatt funksjonsevne har høyere risiko for å bli utsatt for vold og overgrep sammenlignet med den øvrige befolkningen.
Av: Tone Hee Åker, Førsteamanuensis
I en gjennomgang av registrerte saker om vold og overgrep i straffesaksregisteret (STRASAK) der den fornærmede hadde nedsatt funksjonsevne handlet nærmere 7 av 10 saker om seksuelle overgrep (Åker & Johnson, 2019). Gjennomsnittsalderen på de fornærmede var 26 år og kun 1 av 3 var menn. I disse sakene brukte politiet i overkant av åtte måneder på etterforskning av saken og i 3 av 4 saker ble det tatt ut påtale (Åker & Johnson, 2019). Det kan tyde på at det er de aller mest alvorlige sakene som behandles i rettssystemet samtidig kan det bety at etterforskningen i sakene har vært god og den samlede bevisvurderingen er sterk. Et urovekkende funn er at det var en overvekt av saker som omhandlet overmakt. Det vil si at noen misbruker sin stilling eller posisjon for å oppnå seksuell omgang. Det betyr ikke nødvendigvis at forekomsten av slike saker er høyere enn andre type volds- og overgrepssaker, men det kan bety at sakene er særlig alvorlige. Som i andre kampanjer der det har vært fokusert på at vi må tro det kan skje før vi ser det, gjelder dette også i vold og overgrepssaker mot personer med nedsatt funksjonsevne.
I etterforskning er vitneavhør viktig. I vold og overgrepssaker er dette et av de viktigste etterforskningsmetodiske verktøyene fordi det sjelden finnes andre tekniske bevis eller vitner til hendelsen (Bjerknes & Fahsing, 2018). Det er etablert god forsknings- og kunnskapsbasert praksis knyttet til hvordan slike avhør skal gjennomføres for å sikre et kvalitativt godt avhør, også for personer med kognitive funksjonsnedsettelser og utfordringer med verbalt språk. Det handler blant annet om at avhører skal stille mest mulig åpne spørsmål – for eksempel «fortell meg hva som skjedde!» – og unngå å stille ledende og suggestible spørsmål – for eksempel «han slo deg og tvang deg til å ta av deg buksa, stemmer det?» Slike spørsmål vet vi gjennom eksempler fra reelle straffesaker som for eksempel i sakene om Birgitte Tengs og Fritz Moen og i vitenskapelig artikler kan lede til falske tilståelser (eks, Mogavero, 2020). På tross av bred kunnskap om hvordan dette skal gjøres i praksis, er det flere studier som viser at dette er utfordrende (Johnson et al., 2015; Wolfman et al., 2016).
Analyser av transkripsjoner av reelle avhør i Norge viser at politiet stiller altfor få åpne spørsmål, og i stor grad benytter ja/nei spørsmål og spørsmål med tvungne svaralternativer (Åker & Johnson, 2020). Samtidig viser analysene at variasjonen er stor fra avhør til avhør og at enkelte avhørere nesten utelukkende stiller åpne spørsmål. Dette kan ha en sammenheng med kunnskapsnivået til den enkelte politietterforsker. Politiet etablerte i 2014 en etterutdanning om Tilrettelagte avhør av særlig sårbare personer (Politihøgskolen, 2014). Etter hvert som flere blir bedre skolert og tilegner seg bredere erfaring, så vil kanskje kvaliteten på avhørene øke. Et annet viktig poeng knyttet til å sikre personer med nedsatt funksjonsevne likeverdige og tilrettelagte tjenester i en etterforskning, er det særlige ansvaret som Statens Barnehus har overfor voksne med utviklingshemming.
Det har vært gjennomført to nasjonale evalueringer av Statens Barnehus i 2012 og 2021 (Bakketeig et al., 2012; Bakketeig et al., 2021). I begge disse er evaluering av tjenestene til voksne med utviklingshemming utelatt. Det betyr at vi mangler kunnskap om hvordan Statens Barnehus ivaretar rettighetene og behovene til denne gruppen. En slik manglende prioritering og utelatelse fra kunnskapsutviklingen er alvorlig, ikke bare i evalueringene av Statens Barnehus, men på flere områder utelates personer med utviklingshemming. Å inkluderes i kunnskapsutviklingen er avgjørende for at beslutningstakere og tjenesteutøvere skal vite hvordan systemer og tjenester skal kunne forbedres.
Bakketeig, E., Berg, M., Myklebust, T., & Stefansen, K. (2012). Barnehusevaluering 2012. Barnehusmodellens implikasjoner for politiets arbeid med fokus på dommeravhør og rettsmedisinske undersøkelser. https://phs.brage.unit.no/phs-xmlui/handle/11250/175090
Bakketeig, E., Stefansen, K., Andersen, L. C., & Gundersen, T. (2021). Evaluering av Statens Barnehus. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/2838387
Bjerknes, O. T., & Fahsing, I. A. (2018). Etterforskning: Prinsipper, metoder og praksis [Police investigation, theory and methods]. Fagbokforlaget.
Hughes, K., Bellis, M. A., Jones, L., Wood, S., Bates, G., Eckley, L., McCoy, E., Mikton, C., Shakespeare, T., & Officer, A. (2012). Prevalence and risk of violence against adults with disabilities: a systematic review and meta-analysis of observational studies. The Lancet, 379(9826), 1621-1629. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/S0140-6736(11)61851-5
Johnson, M., Magnussen, S., Thoresen, C., Lønnum, K., Burrell, L. V., & Melinder, A. (2015). Best Practice Recommendations Still Fail to Result in Action: A National 10-Year Follow-up Study of Investigative Interviews in CSA Cases. Applied Cognitive Psychology, 29(5), 661-668. https://doi.org/10.1002/acp.3147
Mogavero, M. C. (2020). An exploratory examination of intellectual disability and mental illness associated with alleged false confessions. Behavioral Sciences & the Law. https://doi.org/10.1002/bsl.2463
Politihøgskolen. (2014). Tilrettelagte avhør av særlig sårbare. Retrieved 13.06.2022 from https://www.politihogskolen.no/etter-videreutdanning/etterforskning-kriminalteknikk/tilrettelagte-avhor-sarlige-sarbare-personer/
Wolfman, M., Brown, D. A., & Jose, P. (2016). Taking stock: evaluating the conduct of forensic interviews with children in New Zealand. Psychology, Crime & Law, 22(6), 581-598. https://doi.org/10.1080/1068316X.2016.1168426
Åker, T. H., & Johnson, M. S. (2019). Sexual abuse and violence against people with intellectual disability and physical impairments: Characteristics of police-investigated cases in a Norwegian national sample. Journal of Applied Research in Intellectual Disabilities, 0(0). https://doi.org/10.1111/jar.12656
Åker, T. H., & Johnson, M. S. (2020). Interviewing alleged victims with mild and moderate intellectual disabilities and autism: A field study of police‐investigated cases of physical and sexual abuse in a Norwegian national sample. Journal of Intellectual Disability Research. https://doi.org/10.1111/jir.12771
