Noen enkle betraktninger om «å bo»

En liten modell av et hus på en gressmatte med solnedgang i bakgrunn

Hva betyr «å bo»? Går vi til leksikon finner vi at verbet «bo» kan brukes om både midlertidig og varig opphold. Så det handler om å oppholde seg et sted. Å bo krever altså et sted.

Og så tar det tid. Selv om du oppholder deg på et busstopp en stund mens du venter på bussen, betyr det ikke at du bor der.

Og så handler det om ting. Dine ting, ting som betyr noe for deg, ting som du kan legge fra deg om kvelden og være ganske sikker på er der når du våkner.

For å bo handler også om å sove. Hvis du ikke har et fast sted å sove heter det å være bostedsløs.

Men å kunne sovne og våkne til tingene dine – akkurat der du la dem – handler om kontinuitet. At tingene ikke lever sitt eget liv, at de ikke flytter seg rundt uten videre, uten at du har flyttet på dem.

Så det handler også om kontroll. Der du bor er et sted der du har mer kontroll enn ellers i verden. Når du sitter på bussen hjem, kan du ikke nekte andre å sitte ved siden av deg, ganske tett inntil – selv om du ikke kjenner dem.

Men når du kommer hjem kan du det. Der har du en langt høyere grad av kontroll – i hvert fall hvis ting er som de skal.

Der skal du også kunne ha kontroll over hvem som kommer inn. Kommer det noen inn uten lov kan du be dem gå. Går de ikke da kan du ringe politiet.

Dermed handler det å bo også om andre mennesker.

Det kan ha stor betydning for oss om vi bor alene eller sammen med noen – så stor at det får konsekvenser for selvbildet vårt, hvilket bilde andre har av oss, for hvordan skatteetaten ser oss – og mye annet.

Og så kan det for eksempel hende vi bor alene, men trenger mye hjelp i hverdagen. Det kan hende vi bor på noens arbeidsplass, og at deres jobb handler om å hjelpe oss å bo.

Mange vernepleiere sier for eksempel at de «jobber i bolig», det vil si, de arbeider der noen bor.

Og hvis vi skulle ha det slik – at vi bodde på noens arbeidsplass – vil det kunne ha enorm betydning for vår opplevelse av å bo.

For eksempel for forholdet vårt til tingene våre. Kan vi stole på at de er der vi har lagt dem? Hvem har kontroll over tingene våre?

Og hvem har kontroll over hvem som kommer inn i hjemmet vårt – når vi bor på noens arbeidsplass? Hvis noen kommer inn, og ikke vil gå – kan vi ringe politiet da?

Og hvem har kontroll over intimsonen vår? Vi eller hjelperne våre? Hvor tett innpå kommer de? Hvem bestemmer når de skal komme tett innpå – for eksempel for å hjelpe med en tannpuss – og hvem bestemmer hvor lenge de skal være tett på? Og ikke minst, hvordan oppfører de seg mens de er tett innpå? Å trenge hjelp til tannpuss betyr at hver tannpuss også blir en sosial situasjon, enten vi har lyst til å være sosiale eller ikke.

Å trenge hjelp til å bo betyr å ha mindre kontroll. Men det er stor forskjell på å ha mindre kontroll og det å ha ingen kontroll.

Å trenge hjelp til å bo betyr også at vi må deale med andres forestillinger om hva «å bo» betyr, at vi må deale med deres ideer om hva som er viktig når det gjelder «å bo».

Da vil det være til stor hjelp at disse andre – for eksempel vernepleiere – har et gjennomtenkt forhold til det.