Av: Thomas Owren og Linn Løvlie Slette
Å drive Norges eneste nettmagasin for vernepleiere er lystbetont og inspirerende. Men jakten på de gode vernepleiefaglige historiene og rike problemstillingene kan også være en ensom reise . For å drive faget og diskusjonene på feltet fremover, trenger vi at flere setter seg ned ved tastaturet og deler sine historier, praktiske erfaringer, dilemmaer og tankekors med omverdenen. Slik bidrar vi i fellesskap til å styrke profesjonsstemmen og profesjonsidentiteten i samfunnet.
To tirsdager i mai klarte vi ikke å publisere saker på Vernepleier.no. Det er flere grunner til det. For det første har vi hatt tekniske utfordringer med e-posten, som har resultert i at vi ikke har fått svart eller fulgt opp e-post. En fortvilende situasjon. For det andre har vi i redaksjonen, som består av to personer, hatt en opphopning av tunge løft i den vanlige jobben vår – samtidig. Neste gang den ene skal arrangere SOR-konferanse og være gjesteredaktør i SOR Rapport, og den andre skal ha ansvar for bacheloroppgaveemne ved Høgskulen på Vestlandet, og veilede unge håpefulle i skriving og selv skrive opprykkssøknad til førstelektor i samme periode, skal vi planlegge mer i forkant. At vi ikke så det komme i år, beklager vi. Men det vitner om at vi er en sårbar redaksjon som i hovedsak er tuftet på frivillighet og engasjement for faget. Det vitner også om at å drive en slik profesjonsarena ikke er et soloprosjekt. Et nettmagasin for vernepleiere må også være av vernepleiere. Mange vernepleiere!
For å leve opp til målet om én sak hver uke hele året bortsett fra i ferier, er vi avhengig av at vernepleierflokken løfter faget sammen. Vi har derfor en oppfordring til deg som leser dette: Skriv for oss! Det er ikke bare givende for deg, og viktig for andre – det er honorert. Malen er 1000 skattefrie kroner for 1000 ord. Vi trenger å høre historiene som forteller om den gangen det gikk skikkelig bra ute i tjenestene. Slike historier inspirerer og bidrar til at andre kan tenke nytt om ulike problemstillinger. Vi trenger innleggene som kritiserer eller som stiller spørsmål ved en etablert praksis, eller en metode. Vi trenger stemmene til vernepleierstudentene som lærer en ting på skolen, men noe annet i praksis. Og vi trenger den fagpolitiske stemmen.
Som vernepleiere har vi flere samfunnsoppdrag, og et av de viktigste er å engasjere seg faglig, men også helse- og sosialpolitisk. Som Kjøllmoen (2010) skriver er det mange med ulike funksjonsvariasjoner, og i særdeleshet mennesker med kognitive funksjonshindringer, som i liten grad kan tale på vegne av seg selv. Derfor trenger vi engasjerte talerør med budskap som høres i lokale fagmiljøer i kommunen, lokalpolitisk eller på nasjonalt nivå (s. 194). Sagt med andre ord, vi trenger vernepleiere med uredde stemmer som våger å si ifra på vegne av mennesker som trenger rause betingelser for et godt og rikt liv (Kjøllmoen, 2010, s. 194). Og vi vet at det finnes mange engasjerte, faglig sterke og skriveføre vernepleiere der ute.
Har du en idé til en kort fagartikkel? Eller har du lyst til å intervjue en vernepleier om et spennende prosjekt? Vi hjelper deg både i idéutvikling, skriving og bearbeiding! Send oss en idé, skisse eller et førsteutkast, så tar vi det derfra. I denne forfatterveiledningen beskriver vi hvordan tekster som publiseres hos oss må se ut.
Kjøllmoen, S. K. (2010). En framtidsvisjon for vernepleieren. Vernepleierboka 2010 – 20 år etter reformen. Fellesorganisasjonen. Hentet fra:
