Bruk av musikk i praktisk, metodisk miljøarbeid

Musikk

Vernepleierne Marit Elisabeth Svendsbøe og Gaute Stedje

Sisteårs bachelorstudenter kan også drive fagutvikling. Basert på analyse av erfaringer fra praksis, en intervjurunde i ettertid og en gjennomgang av forskning og litteratur om effekter av musikk, utformet Gaute Stedje og Marit Elisabeth Svendsbøe våren 2014 en foreløpig sjekkliste for bruk av musikk i miljøarbeid. Denne har de valgt å dele her.

– Marit Elisabeth Svendsbøe, dere skrev en bacheloroppgave om bruk av musikk i praktisk, metodisk miljøarbeid. Hva var bakgrunnen til at dere valgte å skrive om dette emnet?

– Det startet med at vi fikk lyst til å skrive en oppgave rundt dette emnet fordi vi begge er lidenskapelig opptatt av musikk. Vi erfarer selv at det å lage musikk og å spille den sammen med andre gir oss utløp for følelser, mestringsfølelse og er en viktig faktor i bygging av egen identitet. Musikk er en stor del av våre liv og vi kan ikke tenke oss et liv uten. Vi vet at mange mennesker er minst like opptatt av musikk som oss og vi tenker at musikk bør være tilgjengelig for alle mennesker som trenger den. Vår erfaring fra praksisperioder og jobb er at det blir brukt mye musikk rundt omkring i miljøarbeid, i bofellesskap og på sykehjem. Vi har hatt mange positive opplevelser i forhold til dette, men er usikre på hvor systematisk og gjennomtenkt en del av denne bruken har vært. Vi har erfart at musikk brukes på gjennomtenkte måter, slik det fremgår i et eksempel vi bruker fra praksis. Men vi har også erfart at musikk kan brukes tilfeldig og ureflektert. I oppgaven vår ønsket vi også å undersøke hvilke effekter musikk kan ha på mennesker og hvordan en kan ta i bruk musikk som en vernepleiefaglig arbeidsmetode. Det finnes mange muligheter for konstruktiv bruk av musikk i miljøarbeid. Ved å bruke musikk mer bevisst kan en i økt grad også forhindre misbruk av musikk.

– Dere har først undersøkt forskning og litteratur om effekter av musikk, og så satt det inn i vernepleiefaglige ramme,  og jobbet frem en fremgangsmåte for kartlegging og bruk av musikk i tjenestetilbud. Hva kan dere si om effektene av musikk, og hvilke brukergrupper tenker dere at dette kan være anvendelig overfor? 

– Det finnes forskning på hvordan ulik musikk, med forskjellige egenskaper og struktur, virker inn på mennesker. Musikk kan blant annet virke beroligende, aktiviserende, fange oppmerksomhet, danne assosiasjonsmønstre og skape forutsigbarhet, hjelpe mennesker å kommunisere, bidra til å gi mening og en følelse av sammenheng. Dersom det kommer frem at musikk har en positiv effekt på en tjenestemottaker tenker vi at det kan være vel verdt å prøve det ut systematisk. Det kan være særlig aktuelt med brukere med nedsatt verbal språkevne og muligheter for å utrykke sine ønsker og behov.

– Og så har dere laget noe dere kaller en Sjekkliste for musikk i praktisk, metodisk miljøarbeid. Hva innebærer det?

– Vi har tatt inspirasjon fra Salthe og Løkkes sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid fra 2012, og laget vår egen sjekkliste for bruk av musikk som arbeidsmetode i miljøarbeid. Den kan fungere som både ledesnor og idebank for andre tjenesteytere som vil bruke musikk i tjenestetilbudet til personer. En må samtidig stille seg etiske spørsmål i bruken av musikk. Vi tror at musikkaktiviteter ofte blir sett på som ufarlige, og det er derfor en fare for at bruken av musikk blir brukt ukritisk. Vi synes det er særlig viktig med kritiske vurderinger dersom tjenestemottaker har kommunikative utfordringer og har vanskelig for å uttrykke egne ønsker og grenser. Vi tenker også det er viktig å få frem mulighetene som finnes i musikk. Det finnes sikkert mange flere muligheter enn det som vi har klart å komme frem til her, men vi håper at dette i det minste kan vekke nysgjerrighet og et ønske om å utforske musikkens muligheter.

– Hva tenker dere er begrensningene ved sjekklisten slik den nå foreligger?

– Selv om vi også bygger på forskning og generell kunnskap om miljøarbeid, har vi i hovedsak tatt utgangspunkt i erfaringer fra tjenester til en person. Sjekklisten hadde sannsynligvis sett litt annerledes ut om vi hadde tatt utgangspunkt i en person med andre funksjonsnedsettelser enn denne personen. Den er heller på ingen måte ment å være et ferdig produkt, snarere et utgangspunkt som andre kan prøve ut og bygge videre på.

Her finner du Gaute Stedje og Marit Elisabeth Svendsbøe sin bacheloroppgave

Her finner du sjekklisten for bruk av musikk i praktisk, metodisk miljøarbeid

Gaute Stedje kan kontaktes på denne mailadressen

Marit Elisabeth Svendsbøe kan kontaktes på denne mailadressen

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*