En vernepleier på et lokalmedisinsk senter

Interkommunalt samarbeid

Sogn lokalmedisinske senter

Sogn lokalmedisinske senter er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene i Indre Sogn. Her jobber vernepleier Kari Anne Granli side om side med sykepleierne. Gjennom veiledning og tidligere erfaring har hun bygget opp kompetanse til å ta de utfordringer jobben bringer med seg.

– Kari Anne, du er vernepleier. Kan du fortelle litt om når du ble utdannet?

– Jeg studerte ved Høyskolen i Sør Trøndelag, og ble ferdig utdannet i 2013. Senere tok jeg etterutdanning i spesialpedagogikk ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

– Kan du fortelle litt om din erfaring?

– Gjennom studiene jobbet jeg i boliger for unge fysisk funksjonshemmede, samt i kommunale boliger for rus og psykiatri. Gjennom denne tiden lærte jeg meg en del om sårbehandling da dette var sentralt i vårt arbeid her. Jeg flyttet til Sogndal i 2013 hvor jeg begynte som vernepleier ved Sogndal sykehjem. Her lærte jeg mye, og ble litt kjent med ordningen Kommunale akutte døgnplasser (KAD-senger). Jeg jobbet også i denne tiden som tilkalling på Rutlin Psykiatrisenter og Boliger for psykisk utviklingshemmede både i Sogndal og i Vestre Slidre i kortere perioder.

– Du er nå tilsatt ved Sogn lokalmedisinske senter. Kan du fortelle litt om senteret og hva dine arbeidsoppgaver er der?

– Sogn lokalmedisinske senter er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene i Indre Sogn. Her er legevaktsentralen (telefonkontakt) for alle som ringer og trenger lege, de som ringer 116117, og så har vi legevakten for Lærdal, Årdal og Aurland. I tillegg har senteret KAD-senger. Dette er et tilbud for pasienter som har behov for observasjon, behandling og tilsyn, men som ikke trenger innleggelse på sykehus. Det er fire KAD-senger fordelt på to rom. Kommunene som samarbeider om disse plassene er Lærdal, Årdal, Aurland og Leikanger kommune. Jeg jobber på lik linje med sykepleiere på senteret. Her er jeg med på å ta telefoner på legevaktsentralen, og gir råd. Jeg har god kontakt med legene i distriktene og setter opp eventuelle legevaktstimer. Vi har retningslinjer som vi følger i forskjellige situasjoner. I tillegg er jeg med å hjelpe legene ved behov på legevakten i Lærdal. Her er jeg med å ta både blodprøver, urinprøver, sying, deltar om det trengs hjelp ved undersøkelser, og lignende. Vi har også ansvaret for pasientene på KAD om de har behov for hjelp. Her er det snakk om vanlig pasientkontakt, behandling i form av medisinering per os, subkutane eller intravenøse injeksjoner, og eventuelt tilsyn. Når vi har tid mellom telefoner og egne pasienter har vi et samarbeid med personalet ved medisinsk avdeling, da er vi med og  hjelper ved behov. Dette er spesielt på natt.

– Ja, Kari Anne, dette er jo en utradisjonell jobb for en vernepleier. Hvordan hadde det seg at du begynte her?

– Jeg ble tilbudt jobben gjennom daglig leder, som hadde vært avdelingssykepleier ved Sogndal sykehjem, og som kjente til meg og hva jeg kunne bidra med. Det var et stort steg for meg å ta imot denne jobben, nettopp fordi jeg følte på hvor utradisjonell den er for en vernepleier. Jeg fikk god tid på å bli kjent med arbeidsoppgavene i tillegg til mye støtte fra mine kollegaer. Det er veldig lærerikt å kunne jobbe så tett på pasienter og samarbeide med legene. Det er en jobb hvor du må være rolig, bestemt, men heller ikke redd for å rådføre deg med andre kollegaer, som AMK og leger.

– Hvordan er ditt samarbeid med de andre profesjonene på arbeidsplassen? Hender det at det kommer opp spørsmål om din profesjon?

– Det er ikke ofte spørsmålet om profesjon kommer opp. Jeg føler det er et godt samarbeid på tvers av alle profesjonene, og jeg er på lik linje med sykepleierne. Noen lurer selvfølgelig på hva en vernepleier egentlig gjør, og hva vi lærer i utdanningen i forhold til sykepleiere, men dette er mer fordi folk er nysgjerrige, føler jeg. Noen kan være litt spørrende til at utdanningen vår er bygd opp annerledes enn sykepleierutdanningen, men det er viktig å bruke den kunnskapen som er og utfylle hverandre der hvor det trengs.

– Føler du at din kompetanse strekker til i denne jobben?

Jeg føler kompetansen under utdanning, samt min jobberfaring i etterkant er et godt utgangspunkt i en slik jobb. Innen helse og sosial er en aldri utlært og en må stadig holde seg oppdatert. Det er viktig å spørre andre, og ha faglige diskusjoner med kollegaer og de som er i nærheten. I tillegg har vi en sjef som ønsker å gjøre oss best mulig. Hun utfordrer oss til å ta kurs og vi har jevnlig kontakt om det er noe som vi føler oss usikre på.

– Dette er jo en jobb hvor det følger et stort ansvar med, hva tenker du rundt dette?

– Det er en viktig jobb med masse ansvar, ingen situasjoner er lik og det er viktig å ta en situasjon om gangen. Det er skummelt ettersom en føler seg såpass fersk i arbeidslivet, men en har veldig mange samarbeidspartnere rundt seg som kan hjelpe, både kollegaer, personalet på medisinsk avdeling, leger, AMK-sentralen og ambulansepersonell som er rett i nærheten. Vi har oppslagsverk hvor vi får pekepinn på hva som er alvorlig og mindre alvorlig. Vi jobber stadig vekk med å bli bedre, og jeg setter stor pris på vår daglige leder som er meget deltagende. Det er viktig å ikke ha en ”verdensmesterholdning” når en jobber på en slik plass, men møte pasienter både personlig og i telefonkontakt med respekt og verdighet.

Her finner du mer informasjon om Sogn lokalmedisinske senter

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*