Myndighetenes krav og forventninger til kunnskapsbasert praksis handler om at praksisveiledere skal å få studenten til å reflektere over sin egen praksis, til å søke ny kunnskap, stille kritiske og konstruktive spørsmål, og til å begrunne og evaluere egne vurderinger og handlinger.
Høyt press på praksisarenaene påvirker kvalitet i praksisveiledning og dermed studentenes læringsutbytte. Vernepleiere i en større Østlandskommune tok selv kontakt med vernepleierutdanningen ved OsloMet-storbyuniversitetet med ønske om å styrke sin kompetanse i å veilede studenter i praksis. Dette samarbeidet ledet til utvikling av et manualbasert verktøy for veiledning av studenter i praksis, og kan ses som et bidrag til å styrke kvaliteten på vernepleierutdanningen.
Myndighetenes krav og forventninger til kunnskapsbasert praksis handler om at praksisveiledere skal å få studenten til å reflektere over sin egen praksis, til å søke ny kunnskap, stille kritiske og konstruktive spørsmål, og til å begrunne og evaluere egne vurderinger og handlinger. Det snakkes i mindre grad om hvordan man kan gå frem for å styrke mestringsopplevelsen til praksisveilederne, og i enda mindre grad om hvilke verktøy og hjelpemidler som kan være egnet.
I artikkelen som ligger åpen og tilgjengelig på nettet kan du lese mer om samarbeidet mellom den aktuelle kommunen og vernepleierutdanningen ved OsloMet som ledet til Studentveiledermanualen:
Utviklingsarbeidet følges nå opp med en studie der vi ser nærmere på hvilken nytteverdi og effekt studentveiledermanualen viste seg å ha for deres praksisveilederrolle.
Gjesteinnlegget er skrevet av: Kari Høium, førstelektor, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet – Storbyuniversitetet
Her kan du lese artikkelen om hvordan manualen for veiledning av studenter i praksis ble utviklet.
