Fra 13. til 21. mars deltok ti vernepleierstudenter og to lærere fra Høgskolen i Oslo og Akershus på et Erasmus+ Intensive Programme i Oradea i Romania. Programmet, som heter «Children and young people with complex needs», ble arrangert for tredje gang i år.
Fra 13. til 21. mars deltok ti vernepleierstudenter og to lærere fra Høgskolen i Oslo og Akershus på et Erasmus+ Intensive Programme i Oradea i Romania. Programmet, som heter «Children and young people with complex needs», ble arrangert for tredje gang i år.
Oversatt til norsk heter programmet «Barn og unge med komplekse behov». Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom fem universiteter. Disse er Stockholms Universitet, Edinburgh Napier University, University of Hertfordshire, Universitet i Oradea og Høgskolen i Oslo og Akershus.
Alle utdanningsinstitusjonene stilte med ti studenter hver. Stockholms Universitet deltok med spesiallærer- og førskolelærerstudenter. Edinburgh Napier University og University of Hertfordshire deltok med Learning Disability Nurse studenter. Universitetet i Oradea deltok med psyko-pedagogikk studenter. Høgskolen i Oslo og Akershus deltok med vernepleierstudenter.
Tre av de norske studentene var Sofie Tomasson, Nicolas Førland Steger og Anette Mogen.
Gir muligheter
Det å få erfaring med engelsk i utdanningssammenheng og kanskje finnet ut om studier i utlandet på et senere tidspunkt kunne være aktuelt var en viktig motivasjon for alle tre. Også det å representere vernepleierprofesjonen var en viktig årsak til at de søkte om å få delta på årets program.
– Det var en fin mulighet for meg å lære om hvordan profesjonsutøvere fra andre land tenker om utviklingshemmede. Jeg fikk åpnet øynene for hvor spennende, men også utfordrende det kan være å jobbe internasjonalt, sier Mogen
– For meg var dette en positiv utfordring. Særlig at jeg måtte utfordre meg selv språklig – både engelsk dagligtale og akademisk engelsk. Jeg har tenkt litt på om jeg skal prøve meg som student i utlandet på et senere tidspunkt, og da er jo deltakelse på dette programmet en smakebit på hvordan dette kan være, sier Steger.
Forventninger
– Jeg forventet forelesninger som beskrev likheter og ulikheter mellom de ulike profesjonene og mellom de ulike landene. Det ble det ikke så mye av. I stedet ble vi raskt kastet ut i case-jobbing med studenter fra Sverige, Skottland, England og Romania. Vi ble dyttet ut av komfort-sonen, men det var ikke så ille siden usikkerheten var lik hos alle studentene, sier Tomasson.
– Jeg forventet et høyt faglig nivå, og imøtekommende mennesker som var like interessert i å bli kjent med meg og mitt yrke som det jeg var interessert i å bli kjent med de fra de andre landene. Jeg forventet også utfordringer med å snakke fag på engelsk, og at det skulle være vanskelig å forklare hvor omfattende alle de forskjellige arbeidsoppgavene til en vernepleier kan være, sier Mogen.
Alle tre forteller at de hadde høye forventninger, både i forhold til fag og i forhold til det sosiale. Forventningene ble innfridd på alle fronter. – Faktisk reiste jeg etter bare to uker til Stockholm for å møte to skotter og alle svenskene, sier Steger.
Det viktigste de lærte
– Det viktigste jeg lærte var at vernepleieren ikke er «poteten» som kan brukes til alt. Andre profesjoner har viktige bidrag når komplekse problemstillinger skal løses. Nøkkelen til suksess er samarbeid, sier Tomasson.
Både Tomasson og Mogen fremhever kommunikasjon som en viktig faktor. – Det er en enkel strategi å gjemme egen usikker bak et vanskelig fagspråk. Det er også viktig å ikke bli usynlig. Man må tørre å redegjøre for hva man som vernepleier mener er viktig å ta hensyn til samtidig med at man ikke blir for dominerende, sier Mogen.
Steger forteller at han før deltagelse i programmet var litt engstelig for å prate til forsamlinger. Det å prate engelsk foran en stor forsamling på rundt 60 personer virker vanvittig skremmende. – Jeg lærte å utfordre meg – ikke bare litt, men skikkelig, sier Steger.
Alle tre forteller at de fikk mange nye venner. Deltakelse på programmet åpnet opp for fremtidige spennende opplevelser – både privat og kanskje også i jobb sammenheng.
Internasjonalisering
Alle tre forteller at deltagelse på programmet vekket en spire til å jobbe internasjonalt. – Nå stoler jeg mye mer på mine egne kunnskaper og jeg er mer sikker på hva vernepleierprofesjonen kan bidra med, sier Tomasson.
Både Steger og Mogen er enig. – Jeg fikk åpnet øynene for hvor spennende, men også hvor utfordrende det kan være å jobbe internasjonalt. Jeg vet mer om hva jeg kan bidra med i et tverrfaglig samarbeid, sier Mogen.
– Jeg har alltid ønsket å jobbe i andre land der fokuset på utviklingshemmede ikke er like stort som i Norge. Jeg er født i Paraguay. Mine besteforeldre var misjonærer og startet et barnehjem for utviklingshemmede. I dag styres barnehjemmet av staten i Paraguay. Stor korrupsjon medfører at mange utviklingshemmede lever under uverdige forhold. Jeg håper at jeg en dag kan bidra til å gjøre en forskjell for utviklingshemmede i Paraguay, sier Steger.
Vernepleier.no ønsker Tomasson, Steger og Mogen lykke til som representanter for vernepleierprofesjonen i en internasjonal kontekst.
