Vernepleiere støtter Goksøyrs rett til å tale

Samfunnsdebattant Marte Goksøyr

Samfunnsdebattant Marte Goksøyr

Samfunnsdebattant Marte Goksøyr, som har Downs Syndrom, talte på grunnlovsjubiléet 16. februar. Goksøyr tok til orde mot at foster aborteres utelukkende fordi de har Downs syndrom. Talen er blitt friskt debattert, og noen mener innlegget hennes var upassende i denne sammenhengen. En lang rekke vernepleiere som ytret seg i går er uenige.

Gruppen Vernepleier på Facebook har nesten 7000 medlemmer. Vi la ut to spørsmål og lot dem stå i 10 timer:

  • Som vernepleier eller vernepleierstudent, tenker du at det var rett å slippe Marte Goksøyr til med sitt budskap under grunnlovsjubiléet 16. februar?
  • Hvorfor det/hvorfor ikke?

Her er Goksøyrs tale:

Blant vel 40 kommentarer finner vi følgende svar:

– Hvorfor skulle hun ikke slippe til? Blir så lei av all intellektualiseringa som pågår, tåpelige påstander om at abortmotstandere skyver Goksøyr foran seg. Hvorfor kan hun ikke bare få lov til å stå for den hun er? Man behøver ikke å være ihuga abortmotstander for å hylle henne! Så langt der i fra! Jeg er overbevist om at hennes stemme er holdningsskapende og holdningsendrende. Som jeg skrev et annet sted, så ligger det en kvinne på et sykehus i dette øyeblikk. Hun venter sin baby med Down syndrom, hun finner styrke og fremtidshåp i Goksøyrs ord. Gjennom sin graviditet har hun formidlet sin glede til å få dette barnet, gjennom dette er jeg overbevist om at denne mammaen har formidlet noen holdninger som vil få folk til å tenke seg om en ekstra gang. Sier ikke dette noe om hvilken kraft Goksøyrs stemme har? Hun formidler fremtidshåp! Om noen føler seg støtt av Goksøyr, og mener at hun fikk slippe til på feil arena så viser dette at hun i høyeste grad var på rett arena!! Rystet litt i noen holdninger kanskje

– Ja vil jeg si. Grunnloven er laget for ho også, men den fungerer ikke slik. Hvis en tenker på vinklingen mot abort, så var det kanskje feil plass. Men ho kommer inn på andre tema som det står noe om i grunnloven, ytringsfrihet bl.a. Retten til skolegang har ho bare til ho er 19, hvor lenge er det for «oss andre». Likeverd. Inkludering. Hvem hører egentlig til? Jeg tror det ga mange noe å tenke på.

– Ja! Dette er med på å vise at vi i hvert fall prøver å være et inkluderende samfunn. Hvor Grunnloven skal være ett av temaene gjelder alle! Fantastisk at denne damen får være med i debatten! Hun har helt annen vinkel enn innlegg fra politisk ståsted. Blir flau på vegne av dem som skyver henne foran seg den ene eller andre veien i abortkampen!

– Jeg synes denne talen var innertier i forhold til grunnlovsjubileet. Da vi fikk vår egen grunnlov, var det viktig å tenke igjennom hvilke verdier vi ville skulle være fremtredende i vårt land. Dette er minst like viktig i dag, og etter min mening er det dette Goksøyr retter søkelyset mot.

– Hennes tilstedeværelse understreket at grunnloven er der for å sikre en demokratisk stemme og en verdig plass for alle i vårt land.

– Jepp, det var viktig å slippe henne til, syns det er prisverdig at alle stemmer blir presentert. Marte kjører sin kamp og skal ha all honnør til det, enkelte mener kanskje at en slik politisk vinkling ikke hører hjemme i en slik markering, mens andre (f eks meg) mener at det passer godt med en slik markering som et motstykke til den sjøltilfredstillende egodyrkinga et slikt jubileumsprogram ofte blir. Jeg kan selvsagt moderere meg noe, eller for å si det på en annen måte – Martes tale var definitivt på sin plass, men dersom Krf’erne tar den til inntekt for fastlegers reservasjonsrett så blir jeg usikker. Men det går an å kjøre flere kamper samtidig (det vet man når man har vært vernepleier noen år), Martes kamp støttes fullt ut, men her tror jeg fokus må være på hva er det disse gravide kvinnene får høre og hvilke råd er det de får når Down syndrom avdekkes. Kvinners rett til sjølbestemt abort støttes fullt ut (ytterligere kommentar overflødig), Dersom fastleger får reservasjonsrett ift å orientere om abort osv (for de henviser ikke) så er det et stort tilbakeskritt ift selvbestemt abort og det hjelper ikke Marte sin kamp.

– Tenker det var helt rett! Grunnloven er for henne også. Denne fantastisk flotte dama kommer med et veldig viktig innspill i fht. sorteringssamfunnet vi er i ferd med å skape. Hun setter jo søkelyset på at enkelte tenker/føler at mennesker som henne (med Downs), ikke er ønsket i samfunnet, og skal sorteres bort. Og dét berører jo viktige prinsipper i vår grunnlov! Applaus til Marte!

– Trenger ikke være vernepleier for å bekrefte at det fortsatt er ytringsfrihet i landet.

– Jeg mener mye av det hun talte om var veldig relevant i forhold til grunnlovsjubileet. Saker som integrering, likeverd, utdanningsmuligheter og et inkluderende samfunn er viktige prinsipper i vårt samfunn i dag. Diskusjonen rundt screening, tidlig ultralyd og selvbestemt abort har mange gode argumenter på begge sider. Kanskje burde denne arenaen blitt brukt til å hylle det samfunnet vi har klart å bygge opp som selvstendig nasjon? Kanskje burde hun fokusert på de selvsagte, fremtidsrettede målene? Min oppfatning er at denne arenaen blir feil i forhold til å fronte slike saker, uavhengig av hvem som gjør det. Hvordan hadde folk opplevd det om det samme innholdet hadde blitt presentert i en 17. mai-tale? Vi hyller ikke fellesskapet grunnloven gir oss som nasjon ved å diskutere en av sakene folk flest er mest uenig om.

–  Jeg synes hun var innom mange av de verdiene og holdningene vi som samfunn ønsker å fremme og inneha. Hun setter fingeren på noen holdninger og regler som er diskriminerende, som er av betydning for å kunne oppnå et likeverdig samfunn. Kan skjønne at noen føler det tungt at hun fremmer abortmotstanden, men det hun kom med må settes inn i en større sammenheng.

– Jeg ser talen i sammenheng med jødeparagrafen i den første utgaven i grunnloven og synes talen ut fra det er en glitrende realitetssjekk på om grunnloven og samfunnet vårt virkelig ivaretar alle, slik vi liker å tro. De trodde nok det også i 1814.

– Problemet er at i et abortspørsmål er det to parter, den gravide og hennes foster. Hvis kvinnen ønsker abort (uavhengig av årsak) er det vanskelig å anta at noen grunnlov kan ivareta begge parters interesser.

– Det bør da ikke forhindre at den svakeste av de to partene blir gitt en stemme under grunnlovsjubileet?

– Hvorvidt et ufødt barn er en svakere part enn en gravid kvinne (de fleste gravide kvinner er sterke, men det finnes unntak) kan diskuteres. En markering som symboliserer fellesskap bør gjøre akkurat det.

– Jeg synes det er flott at Marte fikk sagt hvordan hun opplever dette med skolegang og at hun måtte «inkluderes» i barnehage. Derimot skal vi andre, vernepleiere og mennesker med eller uten Down syndrom, ligge langt unna kvinners valg til å ta abort eller ei når de oppdager at fosteret har Down syndrom. Så det er helt uproblematisk at Marte «slapp til», men jeg stusser langt mer over at man ikke kan kritisere det. Dama har Down syndrom, hverken mer eller mindre. Det er lov å si at man ikke er enig i alt hun sier. Her i Norge kan vi til og med være uenig i alt hun sier.

– Denne talen handler ikke bare om abort. Den handler om integrering, inkludering – akseptering. Hvordan er det å være anderledes i Norge 2014? Hvem er det som bestemmer hva som er perfekt? Hva nå det er?? Jeg synes Marte har en uredd og klar stemme. Det er fint at hun får slippe til på en arena der hun blir hørt. Mange av oss som har en funksjonshemming – får ikke oppfylt våre grunnleggende rettigheter. Dette med arbeid – utdanning – et normalt livsløp – er litt uoppnåelig – når man ikke klarer å møte alle samfunnes krav – og dermed har en funksjonshemming. Jeg kan forstå at enkelte mener det ikke passer – men sett i perspektivet – grunnleggende borgerrettigheter – så synes jeg det er helt perfekt. Hun – er helt perfekt – og ære være dem som hjelper henne frem! Det er nok en viktig vernepleierrolle – å hjelpe både tause og uredde stemmer til å si sin mening – Og er det ikke det det hadler om da – det vi skal feire? Et selvstendig – demokratisk samfunn – med plass til alle ? Med en grunnlov – som bør sikre alle like rettigheter – uansett – skade – funksjonshemming – eller et eller annet for mye eller for lite.

– Hvordan det må kjennes på kroppen at det er politisk vilje til å komme egne gener til livs, kan vi ikke sette oss inn i. Men Goksøyr kan! Og der jeg selv ville svart med hagle, velger Goksøyr den kloke vei: «jeg vil leve-veien», og saklige debattinnspill der selv statsministeren blir henne svar skyldig. Goksøyr står øverst på pallen når det gjelder menneskerettigheter her til lands. Selvfølgelig skulle hun tale ved grunnlovsjubiléet!

– Dette dreier seg om liv og død og hadde jeg hatt ett, to eller 3 kromosomer for mye eller for lite ville jeg kjempe til døden for retten til at jeg og likesinnede skulle overleve.

– Abortloven håndterer svangerskapsavbrudd, altså det omhandler noe helt annet enn grunnloven vår, som omhandler våre rettigheter etter din/min mor har fullbyrdet svangerskapet og vi har kommet til verden. Jeg tenker en tale som omhandler diskriminering og integreringsspørsmål i samfunnet vår er helt ved sin plass. Like rettigheter er helt sentralt i denne sammenheng. Et foster har ikke grunnlovsrettigheter før den tid vi som samfunn har bestemt at det har det. Denne delen av talen som handler og kan vinkles inn mot tiden som beskyttes av abortloven har ingen plass i denne anledning.

– Grunnlovsjubileet sin talerstol er i ytringsfrihetens land rett sted for alle som gis taletid. Hun sier sitt… Treffer hun? Tydeligvis…Flott.. Godt jobbet.

– Jeg synes hun holdt en flott og viktig tale. Menneskesyn hører hjemme under en hyllest av grunnloven, tenker jeg. Når det kommer til det hun tar opp i talen sin, og debatten som raser ang reservasjonsrett og retten kvinner har til å kunne ta abort, så tenker jeg at det er to ulike saker.

– Tenker at jeg er stolt over vårt Norge, med ytringsfrihet og mangfold! Der ei flott, sterk dame kan holde en tale (presiserer at jeg ikke deler alle hennes meninger) og skaper debatt som dreier seg i all hovedsak om innholdet og ikke det faktum at hun har Downs. Vi skal ikke lene oss tilbake og si oss fornøyd, der er ennå mange utfordringer som omhandler likeverd og inkluderingsprinsippet, men dette er vakkert i mine øyne.

– Eg synes det var på sin plass å gi talarstolen til ei gruppe som gjennom mange år har vore sett på som svake, uegna, utryddingstrua, etc etc. Og Marte er ein glitrande ambassadør for denne gruppa.

– Marte hadde en selvfølgelig plass i programmet, fordi hun har en selvfølgelig plass i samfunnet. Ja, talen var verdiladet, men gudhjelpemeg så fattig vi gjør oss om vi ikke skal snakke høyt om verdier når vi feirer grunnloven! Marte er først og fremst menneske, ikke først og fremst utviklingshemmet, en byrde eller en utgiftspost, og stor skam på den som først og fremst ser henne som et argument eller en brikke i abortdebatten.

– Rett å slippe henne til? Ja. Hvorfor? Hun kan si noe om hvordan det står til med menneskerettighetene i det norske samfunnet, sett fra et mindretalls ståsted. Dessverre synes jeg slutten av talen hennes la for mye vekt på abort/ vekksortering – skulle ønske hun hadde vinklet det mer mot samfunnets mangel på støtte til de som må ta avgjørelsen om å påta seg et (i mange tilfeller) livslang kjempeoppgave, og dermed legge vekk sine egne behov/ønsker. For hadde de visst at de ville få avlastning, at de/deres barn fikk den hjelp og støtte de ville trenge, sånn at de hadde like muligheter som andre, så hadde ikke usikkerhet og redsel for fremtiden farget avgjørelsen i like stor grad, og dermed hadde (i mange tilfeller) abort ikke vært like aktuelt – slutten av talen ville altså handlet om hvordan skaffe alle like rettigheter, og dermed holdt seg mer innenfor tema «grunnloven». Og jeg ville sluppet en litt uggen følelse i magen når jeg tenker på kvinner som ikke har sett seg i stand til å klare den oppgaven, og dermed påføres den dårlige samvittigheten som samfunnet burde ha/få.

– Ubetinget ja! Hvorfor – fordi hun representerer en gruppe mennesker som fremdeles står utenfor fellesskapet. Hun og mange som henne inkluderes ikke. Inkludering er en grunnleggende borgerrettighet. Derfor er hennes stemme både viktig og riktig.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*