Jeg var 21 år, bodde på Sortland, ble utdannet ridelærer og jobbet med dette på fulltid i 5 år. En del av rytterne på rideskolen var personer med ulike funksjonsnedsettelser. Det var så utrolig givende å se hvordan ryttere med cerebral parese, stiv kropp og muskelspasmer endret seg i løpet av en ridetime.
Jeg jobber i en døgnbemannet samlokalisert bolig i seksjon for psykisk helse. I personalgruppa finner du en daglig leder, flere miljøterapeuter med høyere utdanning (både med og uten videreutdanning), samt ufaglærte og faglærte miljøarbeidere. Personalgruppen er tverrfaglig, og sammensatt av personer som i hovedsak har utdanning med ulik helsefaglig, sosialfaglig og pedagogisk bakgrunn.
Jeg hadde planlagt å bli sykepleier og arbeidet på medisinsk avdeling på Aker sykehus. Men så fikk en venninne overtalt meg til å arbeide ved Nordre Aasen sentralinstitusjon, avdeling Kapellveien i 1981. Det var en spennende periode med mye oppfølging og veiledning fra psykologer. Da oppdaget jeg at det fantes en utdanning som het Vernepleie, og det er jeg glad for i dag. Utdanningen har gitt meg en svært variert yrkespraksis.
For noen år siden hadde Høgskolen i Østfold en kampanje i forbindelse med forskningsdagene med et tilbud hvor ulike tjenestesteder, det være seg alt fra skoleenheter til kommunale parkeringsetater, kunne bestille en forsker som passet bedriftens formål inn til en lunsjsamtale. Idéen var god, og danner utgangspunktet for et ønske som denne teksten adresserer.
Vernepleier redigeres etter Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.